Magnus

Det var ikke rart, men det var ikke vanlig heller. Det var egentlig ganske gøy å være en robot, sier Magnus.

Vi er på Harestua skole i Lunner kommune. Barnestemmer fyller rommet og timen har begynt i klasse 4A. På en av pultene sitter Magnus. Fysisk. Men over en periode på to år har han stort sett ikke vært på skolen. Siden søsteren hans ble syk, har Magnus vært mye hjemme på grunn av smittevernhensyn. Roboten AV1 har vært hans «avatar».

Magnus er nå tilbake på skolen på fast basis. Og han føler han egentlig aldri dro.

Roboten har gjort at jeg kunne være med i undervisningen selv om jeg ikke er med i undervisningen, sier Magnus.

Tre-fire rom ved siden av finner vi rektor Arild Sandviks kontor. Han viser stolt fram en tegning han har teipet ved siden av arbeidspulten.

Jeg fikk dette bildet forrige uke, da en 10. klassing tegna meg under en prøve hun hadde, sier Arild og smiler.

Elevene hilser alltid og kaller meg Arild. De vet at det ikke er farlig eller skummelt med rektors kontor. Jeg blir knytta til elevene, også når de er ferdig på skolen. Jeg lurer på hvordan det gikk med dem, hvor ble de av og slikt.

Arild virker å leve og ånde for skolemiljøet. For Arild er det viktig å sørge for at alle elever skal ha så gode vilkår som mulig, også de som ikke er på skolen.

Noen barn kan være for syke til å være på skolen. Vi har for eksempel hatt en del spiseproblematikk, spesielt under pandemien. Da trenger de tilrettelegging og at vi gir de det de har krav på, sier Arild.

Og da Magnus sin søster ble syk, fikk skolen et tips fra sykehuset.

Da sa at det kan være lurt å gå til innkjøp av en AV1-robot, slik at hun kunne være med på turer samt bøte på sosialiseringen hun går glipp av, sier Arild.

Skolevegring har kommet i større grad etter pandemien. Elever har vært så lenge borte at det er vanskelig å komme tilbake igjen. En sånn robot kunne vært en mild overgang for å begynne å komme tilbake til skolen.

                                                                                                – Andreas Mamen, lærer på Harestua barneskole

Nysgjerrige elever

Siden det å sitte i et klasserom var helt nytt for henne, fant Arild og skolen andre måter å sosialisere med klassen på. 4. klassingen Magnus fikk derimot stort utbytte av roboten.

Man må huske på at det er sårbare barn. Det er ikke bare opplæring å gå skolen. Du skal sosialiseres inn i et felleskap, inn i et samfunn. Jeg tror ikke roboten kan erstatte det fullt ut, men det er i alle fall et forsøk, sier Arild.

Det har vært morsomt å gå inn i klasserommet og se at denne roboten sitter midt i klassemiljøet og faktisk fungerer. Læreren ber den til og med om å være stille, sier rektoren og ler.

Nå som AV1 har vært i bruk en stund, virker den største robot-entusiasmen å ha lagt seg blant elevene. I starten fikk Arild jevnlig besøk av nysgjerrige elever.

I dagene før roboten kom, var elever innom mange ganger og spurte «har den kommet i dag, har den kommet i dag?». De var så nysgjerrige på hvordan den så ut. Og de hadde kanskje ønska at roboten var veldig stor, sier Arild.

Andreas Mamen er kontaktlærer for klassen til Magnus. Han deler oppfatningen om at elevene nå har normalisert hverdagen der de har en robot stående på en pult i klasserommet.

Men det første elevene gjorde da de kom inn i klasserommet, var å gå bort til roboten for å si hei til Magnus. Det er trivelig, sier Andreas, og legger til at AV1 bare har blitt kalt «roboten».

En datamaskin ville elevene bare gått forbi. I roboten har man bevegelser og det er tilnærmet så nærme en elev i klassen det får blitt.

I kjølvannet av pandemien

AV1 og Magnus har ikke vært låst til klasserommet, forteller Andreas. Både elever og lærer har jevnt og trutt tatt Magnus under armen slik at han kunne delta i friminuttene og ute på turer. Og ved tilfeller der det praktiske står i veien – som ved dans eller musikktime – har Magnus fått en alternativ oppgave. Andreas sier at det stort sett har vært som før med Magnus og roboten.

Jeg tror ingen av oss tenker at han ikke har vært her når han har vært med i roboten.

Ellers har Magnus vært som før: Han er flink til å rekke opp hånda, kommer med mange innspill, og han liker å delta i timene. Han er den samme i roboten, sier Andreas, som forklarer at Magnus også kan skravle og glemme seg bort.

Og i klasserommet hører vi jo alt som skjer på hans side, som hvis han drikker kakao og slurper høyt, sier Andreas og ler.

Klasserommet er nå fylt opp igjen etter pandemien. Riktignok har det lange avbrekket fra klasserommene hatt noen konsekvenser.

Skolevegring har kommet i større grad etter pandemien. Elever har vært så lenge borte at det er vanskelig å komme tilbake igjen. En sånn robot kunne vært en mild overgang for å begynne å komme tilbake til skolen, sier Andreas.

I tillegg forenkler det mitt arbeid. Roboten vil aldri erstatte, men jeg mener det er et kjempegodt verktøy for at barn ikke skal falle ut. Jeg skulle gjerne hatt et par roboter til, jeg!

Når Magnus selv ser tilbake, konkluderer han med en poengscore på 9 av 10 og at han har likt å «være robot». Og at AV1 utkonkurrerte mammaen hans.

Da jeg var hjemme i starten, hadde vi ikke roboten. Da skulle mamma prøve å undervise meg, men det gikk jo ikke! sier Magnus og legger til:

Jeg synes det er bra at andre barn kan få bruke en sånn robot.

Rektor Arild er enig med Magnus. Han mener skolen stadig utvikler seg digitalt.

Skolen har forandret seg mye etter pandemien. Vi er langt mer digitale og mer vågale på å bruke digitale verktøy. Og det er ikke noe vi er ferdig med, sier rektor Arild.

Roboten har vært et godt hjelpemiddel for oss og har letta arbeidet. Og én AV1-fordel setter rektoren spesielt pris på.

For sosialiseringen har AV1 vært gull verdt. Elevene får se og høre hva som skjer i klassen, småprate med klassekamerater. De får være en del av klassefellesskapet i en periode av livet de er ganske sårbare.